He said

"I didn't mean to break your heart"

but before he could finish,

I replied with

"I didn't mean to fall in love either,
but we all make mistakes."

Endelig.

Jeg akkurat funnet ut hva jeg vil.
Og jeg deler det ikke :) Fordi da blir jeg usikker igjen.
Men nå har jeg bestemt meg. Og for en lettelse.

Gleder meg masse til vgs. Mest pågrunn av Silje. Hehe. Hun er herlig :)

I'm not saying its your fault

Although you could have done more.

Jeg kan ikke beskrive hvor herlig det er å se folk igjen. Man finner ikke ut at man savner noen- før man ser dem igjen.
Idag var jeg med Eline til Lillestrøm. Vi loka rundt. Jeg prestrerte å bruke mye penger- heh. Jeg ga Eline en bursdags gave også- den lukter godt? Glad i henne. Veldig :)

Også tenkte jeg meg egentlig innover til Oslo. Jeg skal kjøpe noen bøker- noe må jeg jo fylle fritiden med? Annet enn å være sosial. Får jo nok av det også iblant. Jeg skulle også til Oslo fordi jeg skulle møte Malin og Camilla og se noe konsert opplegg. Men Malin er teit. Neida Malin, men det ble ikke noe av. Men mandagen? Gleder meg.

Også møtte jeg jo Helene og Ingrid igjen, så jeg ble heller igjen der og gikk på kino med de. Kjempe koslig. Vi så The Dark Knight - så klart. Stakkars jokeren. han er litt søt i grunn. Faktisk en av de mest søte menneskene jeg har sett. ALtså sånn søt. Vanskelig å forklare.
Ikke pen søt. - hvertfall.

Savner folk. Ring meg? Avtal noe? Jeg jobber- men så klart jeg klarer å finne dager der jeg ikke gjør noe. Så. Call me?

*bilder vil komme.

I may say it was your fault
Because i know you could have done more

Do you really want to know?

Okei. Klokka er halv ett og jeg sitter her med en ekkel følelse i maven. Av en eller annen grunn. Jeg vet ikke om det er fordi jeg gleder meg, eller gruer meg til ett eller annet. Jeg suger idette her. Dette med følelser. Dette med å vite hva du vil. Jeg blir sur på meg selv fordi jeg aldri får sett til å bestemme meg, men på samme måte er jeg glad for at jeg er sånn. Jeg vil forelske meg- men jeg vil ikke. Jeg vil ikke. Jeg vil. Nei. Jeg vil kysse noen. Jeg savner kontakt i grunn. Jeg savner følelsen av å føle seg likt. OG det er derfor jeg er dum, det er derfor jeg er dum å gjør dumme ting. Og tror dumme ting. Og mener feil. Jeg vil ikke være sånn. Jeg vil ikke bry meg egentlig. Men så vil jeg det.
Også forstår jeg nå at dette bare blir virvar for deg så jeg stopper her før jeg virkelig har logga helt ut.
Det var egentlig bare det jeg ahdde på hjertet.
Du som er litt mer opplyst- du skjønner frustrasjonen sant?

Og hovedsaken her er at jeg egentlig ikke kan snakke med noen om det, og jeg kan ikke engang si hvorfor. men så snakker jeg alikevel.
som de sier-. i talk to much.
Jeg vil ikke forelske meg.
Jeg vil ha det gøy.
Punktum.

Så hvor er premien?

"Been there, done that. Men lille venn. Take your time."- ronja er vis.

Så uansett. Jeg vil bli brukt. For en forferdelig tankegang. Men det gir jo meg det jeg leter etter? Eller gjør det det? Spenning. Spenning spenning spenning. Drama.
Jeg vil ha bråk. Haha.
Har du neon gang hatt veldig lyst til å vite noe?-men alikevel ikke? redd for hva de nnye infoen kanavsløre? og gjøre med deg? ja. forventninger. Jeg vil ikke ha forventinger. But then again- hva ville jeg vært uten?

nå babler jeg bare. lev med det :)

Sex on the beach

Spain Spain.

Første tanken som slo meg når vi landa var- fy faen så jævli varmt. Og etter at jeg hadde krongla meg ut av hettegenseren var det fortsatt like forbanna varmt. At noen kan overhode orke å bo her. Dette tenkte jeg omtrent hele dagen. Da vi først vi kommet oss inn i leiligheten og skifta-pluss surra rundt + Bada litt. Skjønte jeg fortsatt ikke hvordan folk kunne bo her. Jeg sovna ganske tidlig den første dagen. I og med at jeg hadde stått opp klokka 5 og lagt meg klokka 3 syntes jeg det var sånn passe forståelig. Men sovna nok ikke før 00.00 nå heller. Neste dagen var - om overhode mulig- enda varmere. Jeg stressa meg igjennom den på byvandring- jeg tror faktisk jeg har gått ned 329862 kg- og stranda. Den var fin- men fy så mange mennesker. Mas og bråk og hyling og skriking osv. Så gikk vi innover til rikmannsbyen og spiste på McDonalds. Jeg kan med hånda på hjertet si at det var første gangen jeg ar spist på McDonalds på 3 år.. kanskje til og med mer. Men det kan jeg ikke si med hånda på hjertet. For jeg har veldig kortidshukommelse.
For det første- byen var fin. VELDIG fin. Marmor bygninger og rikinger i milliard biler. Jeg så veldig veldig mange fine biler. Og jeg sikla på dem. Nesten.
For det andre- jentene her. Vel. Jeg tror ikke jeg så noen som ikke hade 10 cm høye heler- puppa opp i ansiktet og tupekjoler som rakk én sånn omtrent midt på maven. Jeg overdreiv- men poenget er. Ekkelt.
Så jeg forstod fremdeles ikke hvordan noen kunne orke å flytte hit.

Så jeg gikk hjem- utslitt- med masse tunge tanker og forventinger som var trøkka langt nedi undergrunnen.
Men så.
Klokka var omtrent i elve- halv tolv tida. Det var mørkt- men ikke altfor mørkt. Jeg gikk et stykke i forveien på vei hjem fra kaoset. Jeg trengte litt tid for meg selv i bunn og grunn. Så kom jeg ned til stranda. Og det var nesten så jeg fikk hakeslep. Det var nesten ikke et eneste menneske her- det var fullmåne. Skyer på himmelen og en klar stjerne(?) bare som skinte. Bølgende slo mot land og ga fra seg en roende lyd. Palmende vaiet litt i vindet og duften av hav slo mot meg. Paradis tenkte jeg. Og sjangla bortover. Paradis paradis paradis. Så det er derfor folk flytter hit. Eller i hvertfall er det den ene gode grunnen som kan veie opp for alle de andre at jeg ville flytta hit. Akkurat passe temperatur. Og ingen mennesker. Det kunne jeg ikke skjønne. Hvordan kunne så mange mennesker ønske å gå glipp av det her? Men på samme måte var det veldig bra at det var lite folk. Fantastisk var det- så fantastisk at jeg ble gående å sjangle og nynne litt for meg selv. Og drømme meg bort.
Dette varte helt til jeg ble så ubemerksom at jeg tråkka mitt i en søledam. Med hvite sko.
Det gikk bra.
Men fy faen så vakkert det er her om natta. Jeg skulle gitt så ufattelig mye for å bo her. Jeg ville vært et sånnt menneske som bare var ute om natta- og boikotta kaoset om dagen.
Jeg må ta med meg noen hit og dele dette engang - tenkte jeg.
Jeg må også se å få smaka på drinken "Sex on the beach"- jeg håper det er derfor de kalte den det.
Oh- herlig. Det er ikke engang ord for å beskrive hvor fantastisk deilig det ville vært.

Jeg må få med meg soloppgangen her også. Tror den går opp fra havet side klokka 4-5 på morgenen. Så jeg må opp tidlig- men fy- det er så absolutt vært det. Hvert åndedrag her er utrolig deilig.

Pågrunn av mørket får jeg desverre ikke tatt noe bilde av herligheten og lagt det inn her- Jeg har ikke med stativ- og jeg er absolutt ikke stø nok på hånda. Lukkertid på 8 sek trengs hvertfall. Så jeg gadd ikke prøve engang.
Men tror dere kan se det for dere.
Hm- er det noe mer som er vært og nevne? Egentlig ikke. I morgen tror jeg at vi drar innover til det største kjøpesenteret i Spania. Det kan jo også bli en opplevelse. Ellers så stikker jeg nok ut i elve tida i morgen også. Men noe musikk eller noe. Kanskje jeg til og med kunne få meg selv til å jogge. JOda- jeg tror det er akkurat den type sted jeg trenger for å få motivasjon nok til å jogge. Kanskje jeg jogger ned et tre.
Skulle ikke forundre meg.

Ellers har jeg lest bok. Jeg er ikke veldig glad i saltvann og klor - så jeg ligger for det meste å leser og soler meg. Jeg har fått brune bein - big smile.

Tenkte jeg skulle legge inn et par avsnitt- kanskje du kjenner boka igjen. Ikke vet jeg.

"Men så, mens han mønstret ansiktet mitt, bleknet smilet hans, og han rynket panna.
"Du venter vel fortsatt på at jeg skal løpe skrikende min vei, ikke sant?" spurte jeg.
Et svakt smil kruset leppene hans, og han nikket.
"Jeg liker ikke å bryte ned egoet ditt, men du er virkelig ikke på langt nær så skremmende som du tror du er. Egentlig syns jeg ikke du er skremmende i det hele tatt,"
løy jeg galant.
Han stanset og løftet øyebrynene, helt himmelfallen. Så lyste han opp i et bredt, ondt smil.
"Det skulle du absolutt ikke ha sagt," knegget han.
Han utstøtte en lav knurrelyd bakerst i strupen. Leppene trakk seg opp over de perfekte tennene. Plutselig ble hele skikkelsen hans forandret. Han krøp sammen, spent som en løve klar til sprang.
Jeg rygget bakover og glodde på han.
"Du kommer ikke til å gjøre det."
Jeg så ikke at han kastet seg over meg - det gikk altfor fort. Men plutselig var jeg i lufta. Vi falt ned i sofaen, så den dunket mot veggen. Hele tiden formet han et jernbur rundt meg med armene. Jeg merket knapt at jeg støtte i noe, men jeg gispet fortsatt da jeg prøvde å sette meg opp. Det ville han ikke ha noe av. Han krøllet meg som en ball mot brystet sitt og holdt meg fastere enn jernlenker. Jeg stirret skremt på ham, men han så ut til å ha full kontroll. Så ble ansiktsutrykket hans rolig, og han smilte. Øynene hans lyste spøkefullt.
"Hva var det du sa?" brummet han ertende.
"At du er et fryktelig, fryktelig monster," svarte jeg.
Sarkasmen forsvant litt i den hikstende stemmen,
"Mye bedre," sa han anerkjennende."

"Det fantes egentlig ingen unnskyldning for oppførselen min. Jeg burde ha visst bedre nå. Likevel kunne jeg ikke la være å reagere nøyaktig sånn jeg hadde gjort den første gangen. I stedet for å holde meg helt i ro, løftet jeg armene og la dem rundt halsens hans. og plutselig var jeg som sveiset til steinskikkelsen. Jeg sukket, og leppene mine delte seg. Plutselig løsnet han grepet mitt og sjanglet bakover.
"Faen, Bella!" utbrøt han gispende. "Du kommer til å bli min bane, det kan jeg sverge på."
Jeg krøket meg sammen og la hendene på knærne.
"Du er udødelig," mumlet jeg og prøvde å få igjen pusten.
"Det hadde jeg kanskje trodd før jeg møtte deg. Men la oss nå komme oss vekk herfra før jeg gjør noe virkelig dumt," brummet han."

Jaja.
Søt bok :)

Siden netter er uforskammet treigt her - får jeg ikke lagt ut på langt nær så mange bilder som jeg vil. Kan hende jeg forsøker litt seinere.
zyaa.

Oh my god- she slept with Superman.

Jeg hadde egentlig masse bilder jeg hadde tenkt å putte inn her. Men de ligger på mobilen min.

Hey- pc'en har bluetooth.

Hvor er nå den faens mobilen da.

Der ja.

Fint å vite.

Skal vi se- akkurat nå kjeder jeg meg. Finner ny musikk til spania turen.

Koslig i grunn. Bare trøtt bare bare bare.

Idag stod jeg opp- og stakk til Aursmoen.

Møtte Ronja der- etter over tre ukers ventetid på at hun skulle komme seg hjem fra hersens Lofoten må jeg si det var herlig.

Etter det dro jeg til Oslo med familien- spiste på en indisk restaurant av noe slag.

Jeg likte ingenting av det kelneren presset på meg. Mango-yogourt-juice? Hva faeen. Jeg prøvde diskré og si at jeg ikke var glad i mango frukter- og heller ikke ananas- men neida neida. "If you dont like- you dont pay."

I didn't like. But I payed.

Man skal jo være høflig.

Dessuten spiste jeg noe helt forferdelig også. Egentlig bestilte jeg noe nøtte-kylling opplegg. Men kelneren bare: nono- this this is better. Også sa jeg ok- uheldigvis.

Det var som spagettisaus-bare mye mye søtere- med masse ost. Og oppi det hele var det store biter med kylling. Når jeg skrev det virket det mye bedre enn det det var egentlig. Men tro meg- K.v.a.l.m.e.n.d.e

Så jeg spiste ikke no. Men jeg fikk sjokolade da :)

Vi har forresten fått besøk fra Trondheim. Koslig. Som alltid.

På fredag drar jeg til Spania og blir borte ei uke. Jeg skal ta med pc så klart. Men er ikke sikkert det er noe nett. Tviler dessuten på at jeg prioriterer å blogge. Så vi blogges vel om ei uke eller no. Om jeg ikke opplever noe fantastisk i morra da så klart.

Hva er oddsen?

Now he's taking off her dress. Please dont make me look.

Jeg er ikke her når batman filmen kommer.

uff.

Hvor ble det av all morroa'a?

Helg. Yey med store enorme bokstaver og utropstegn.

Men neida. Denne helga suger.

Sommerferier er ikke bra for kreativiteten.

Du vet- man blir så vant med at man hver dag har masse ting man skal ha gjort.

En dagsplan man skal følge.

Skole-lekser-tv-sove.

Skole-lekser-tv-sove.

Skole-lekser-tv-sove.

Også i blant så har man jo også noe som heter helg. Og i og med at denne som-regel-ikke-planlagte friheten ikke kommer i en større pakke en på to dager så finner man som regel noe å fylle den med. Et slags avbrekk i den stressende hverdagen- yey!

Men så kommer sommerferien.

Evigheter med dager og frihet som må fylles med ett eller annet.

Men hva?

Jeg vet ikke med dere- men jeg går fryktelig fort lei dager som er helt like hverandre.

Etterhvert føles det som om jeg kaster dager rundt meg- se her- ta den- den også- og den!

Den siste uka har jeg vært innover HVER eneste dag.

Til og med jeg er lei kjøpesentere.

Jaja- også tenkte jeg at jeg skulle være litt positiv.

Hva har denne uken gitt meg?
En idé om at hvite sko ikke er så lurt .. alikevel.
MEN. det går helt fint.

Jeg har lært at jeg har fornuft nok til å ikke betale 1400 kr for et par bukser bare fordi de er vasket anderledes.
At man ikke burde lene seg for mye over ting- man kan få flekker på klærne som ikke går vekk.

At sprit dreper hjerneceller.

Jeg har lært at blogspot på mystiskvis ikke klarer å få med seg at jeg JEG TRYKKER PÅ ENTER og velger heller og plassere avnsitt vilkårlig rundt omrking- la avsnittene mine være!-stakkars.

Og til sist men ikke minst- søvn er ikke undervurdert.

Kanskje søndagen redder uka - Kom igjen.

Vis litt superkrefter.

Jeg vet de finnes der ett eller annet sted.

Vil du le?

Ojja ojja ojja.
I'll help you find the compass-


If you do strange things to my dog.

This man is oh-so genious.

Im not saying a word.

Hey, don't stop.

Vel, da har jeg akkurat kommet hjem fra jobb. I morgen skal jeg møte Caroline og Christer. Han har visst to kompiser med seg også. Alltid gøy med nye folk, og jeg skal klare og huske 4min regelen nå.

Så i morgen blir det masse gøy.
Tirsdag blir det jobbing igjen, kanskje jeg stikker ned på Aursmoen på kvelden. Hvem vet.
Onsdag skal jeg innover, og så har kathrine kommet hjem og sover ut dagen antar jeg. Så blir det masse tid til hu på kvelden. Gleder meg.

Og resten av uka har jeg ingen planer. Tror kanskje jeg skal jobbe fredagen og søndagen, men ellers ingenting. Bare ring.

Så sees vi.

Haha- jeg tenkte jeg skulle legge til en ting før jeg glemmer det. Du vet, jeg er ikke akkurat noe A-menneske, og jeg står ikke opp kjempe tidlig og nyter det for å si det sånn. Så jeg surfa litt rundt på nettet, og jeg tror faktisk jeg fant en løsning som funker for de fleste som ikke klarer å stå opp på morran. Vekkerklokker- de funker ikke? Jeg ihvertfall bare skrur de av og fortsetter og sove. Men så fant jeg den, en vekkerklokke som kobler seg opp mot mobilen din og laster ned hele kontaktlista di- og vet du hva den gjør? Hvert 3 minutt ringer den et tilfeldig menneske. Om jeg da plasserer denne greia et sted et stykke unna senga- så må jeg jo slå den av før 3 min har gått. Og da tørr jeg antagelig ikke sove igjen. For jeg må trykke før 3 min går igjen. Også kan jeg slå den av. Og da er jeg jo allerede våken- forhåpentligvis. Stakkars kontaktlistefolka mine om jeg skulle opp klokka halv seks på morran :)

Jeg ville antagelig ikke ha samvittighet nok til å legge meg å sove igjen.
Men den er ikke produsert enda da- så man får jo se.

Too much for nothing.

Okei.

Nettet funker ikke, og jeg kjeder meg veldig. Jeg hadde planer om å blogge i dag, men jeg får jo ikke gjort så mye med nettet. Så jeg legger antagelig ut dette lenge etter at jeg har skrevet det.

Tidligere i dag ringte jeg Kathrine, hun er i Malta. Det var koselig, jeg savner henne veldig. Hun hadde det fint, og det var veldig varmt. Jeg vil også møte masse NYE folk. Visste du at det tar 4 min for et annet menneske å lage et inntrykk av deg? Så fra det sekundet du åpner kjeften og lirker ut en masse tull, og til det sekundet du er ferdig med å snakke. Så har han/hun allerede funnet ut om de liker deg, om du er en som tror på deg selv, eller en som sliter. En som har alle de vennene en trenger, eller en som desperat prøver å finne seg nye. Det er selvfølgelig mange andre kategorier også, men altså. Poenget er, man får ikke så mange sjanser til å endre den oppfatningen seinere.
Det er vanskelig særlig når man hele tiden har mennesker rundt seg som vet hvem du er og hele tiden minner deg på det. De vil reagere om du beveger deg utenfor det mønsteret du vanligvis følger og antageligvis fortelle deg det. Du skal ikke tro du er mer enn du er, kjære deg.

Åja, en annen ting.
Jeg trenger en push for å tørre å kaste meg ut i ting. Men det er ikke noe jeg er født med, det er noe jeg har lært. En slags forsvarsmekanisme hjernen min har tenkt ut sånn at jeg ikke gjør noe jeg angrer på seinere. Jeg ønsker at jeg ikke hadde den, for den ødelegger så mye. Jeg tenker for mye før jeg handler, fordi jeg alltid ble lært at det var det riktige, men iblant så skal du gjøre det første du tenker på, og ikke bli stående og nøle sånn at sjansen bare forsvinner forbi. Det kan jo hende du ikke får den igjen, og i stedet for å hindre at du gjør noe du angrer på, så funker det helt motsatt. Du gjør ikke det du tenkte først, og du angrer etterpå.
Så neste gang bare gjør jeg det første jeg tenker, og om det skulle vise seg å være forferdlig mislykka, så har jeg i alle fall prøvd.

Og da tror jeg at jeg var tom for tanker. Og kanskje nettet har kommet tilbake også. Og jeg har en egentlig ganske fin sang på hjernen for en gangs skyld.

Takk for en herlig torsdag. :)