Do you really want to know?

Okei. Klokka er halv ett og jeg sitter her med en ekkel følelse i maven. Av en eller annen grunn. Jeg vet ikke om det er fordi jeg gleder meg, eller gruer meg til ett eller annet. Jeg suger idette her. Dette med følelser. Dette med å vite hva du vil. Jeg blir sur på meg selv fordi jeg aldri får sett til å bestemme meg, men på samme måte er jeg glad for at jeg er sånn. Jeg vil forelske meg- men jeg vil ikke. Jeg vil ikke. Jeg vil. Nei. Jeg vil kysse noen. Jeg savner kontakt i grunn. Jeg savner følelsen av å føle seg likt. OG det er derfor jeg er dum, det er derfor jeg er dum å gjør dumme ting. Og tror dumme ting. Og mener feil. Jeg vil ikke være sånn. Jeg vil ikke bry meg egentlig. Men så vil jeg det.
Også forstår jeg nå at dette bare blir virvar for deg så jeg stopper her før jeg virkelig har logga helt ut.
Det var egentlig bare det jeg ahdde på hjertet.
Du som er litt mer opplyst- du skjønner frustrasjonen sant?

Og hovedsaken her er at jeg egentlig ikke kan snakke med noen om det, og jeg kan ikke engang si hvorfor. men så snakker jeg alikevel.
som de sier-. i talk to much.
Jeg vil ikke forelske meg.
Jeg vil ha det gøy.
Punktum.

Så hvor er premien?

"Been there, done that. Men lille venn. Take your time."- ronja er vis.

Så uansett. Jeg vil bli brukt. For en forferdelig tankegang. Men det gir jo meg det jeg leter etter? Eller gjør det det? Spenning. Spenning spenning spenning. Drama.
Jeg vil ha bråk. Haha.
Har du neon gang hatt veldig lyst til å vite noe?-men alikevel ikke? redd for hva de nnye infoen kanavsløre? og gjøre med deg? ja. forventninger. Jeg vil ikke ha forventinger. But then again- hva ville jeg vært uten?

nå babler jeg bare. lev med det :)